Dirigering 

”Musikken er av enorm betydning under våre gudstjenester. 

Jeg tror at de som velger ut musikken, dirigerer, fremfører og

akkompagnerer, kan ha større innflytelse på ærbødighetens

ånd på våre møter enn en taler kan ha.  Måtte Gud velsigne dem......"

                                           Eldste Boyd K. Packer, Lys over Norge, jan. 1992, s. 26

Her finner du hjelp for nye dirigenter (Salmer, s. 259-261)

Her har Kirken lagt ut en fin opplæringsvideo (engelsk).

Her har Kirken lagt ut et kurshefte (engelsk).

Her finner du hjelp til hvordan du lærer barn en sang.

Her finner du hjelp for kordirigenter.

YTTERLIGERE HJELP for deg som skal lede f.eks. forsamlingssang:

Skaff deg gjerne din egen salmebok hvor du kan lage notater.  Det beste er om du lærer deg salmene/sangene utenat.  Kjenn dem i alle fall så godt at du har så mye øyekontakt som mulig.  Da står du friere til å uttrykke deg og du får bedre kontakt med sangerne.

Lær deg de vanligste taktfigurene.  Da har du et utmerket redskap til å markere start og avslutning, tempo, styrkegrad og karakter  (se Hvordan salmeboken skal brukes s.255-262 i Salmer).  Tren hjemme foran speilet og/eller be menighetens musikkformann om å hjelpe deg, evt. arrangere et kurs.  Når du vet hva du gjør og hvordan du gjør det, kan gleden, spontaniteten og inspirasjonen lyse fra deg.     

PUSTEOPPTAKT (se også her)

For at alle skal vite når de skal begynne å synge, for at alle skal begynne samtidig og for at alle skal rekke å puste, må du dirigere en tydelig pusteopptakt, et forberedende slag.  Pusteopptakten varer ett taktslag (noen unntak). En regel sier at det foregående slaget skal gis som forberedelse til en innsats.

Dette betyr at -

- når sangen begynner på eneren i takten, dirigerer du det siste slaget som pusteopptakt:

Her er en liste med 83 slike salmer. De kan være gode å bruke når du er nybegynner!

- når sangen begynner på fireren i takten, dirigere du en treer som pusteopptakt:

Det er solskinn i min sjel i dag (177),  Vi møtes her som søstre (195),  Så sikker en grunnvoll (42),  Jeg har en Fader god (188).

- når sangen begynner på treeren i takten, dirigere du en toer som pusteopptakt:

Jeg trenger deg hver stund (63),  Som søstre i Sion (194),  Vi kommer til jorden i kjærlighets ærend,  Guds skaperverk forent i sang (30).

Tren mye på dette så du føler deg sikker.  Det er ikke vanskelig, men her syndes det mye og resultatet blir forvirring og usikkerhet hos dem som skal synge og spille. 

Ha et nært samarbeid med pianisten/organisten. Stå plassert slik at dere kan se hverandre. Bli enige om tempo på forhånd.  Du er dirigenten/sjefen og er den som viser tempoet. Snu deg mot ham/henne og gi et lite tegn når du er klar til å begynne.  Stå helt stille under forspillet og se utover forsamlingen.  Når det nærmer seg slutten plasserer du hånden i den stillingen hvor pusteopptakten skal begynne.  Ikke nøl, men diriger en tydelig pusteopptakt mens du samtidig selv puster inn med munnen. 

Det skal være pusteopptakt ved begynnelsen av hvert vers og etter fermater.

Man kan gjerne stoppe litt opp mellom versene slik at  alle rekker å puste og flytte blikket tilbake til begynnelsen av det neste verset.
 

HENDENE

Dirigerer du med én hånd, skal nedslaget (eneren) være omtrent fra hakehøyde midt foran kroppen.

Dirigerer du med begge hender, føres de i nedslaget parallelt, omtrent i skulderbreddes avstand.

Albuen skal henge løst ned og følge håndens bevegelser passivt.  Den må ikke holdes inn til kroppen.  Da får ikke sangerne nok pust. Den må heller ikke løftes så mye at stillingen virker tung.

Hånden skal være en rett forlengelse av underarmen.  Tenk deg at du strekker den fram for å hilse på noen, dvs. at håndbaken er ut til siden. (Dermed unngår du "sørgehåndledd".)  Fingrene er avslappede og tommelen på en måte mot pekefingeren, ikke opp som når man skal hilse.

Klang: 

Hvis fingrene er for spredt og sprikende, blir klangen det også. 

Hvis hånden, armen eller skulderen er anspent, blir klangen det også.

Tenk enkle bevegelser.   Hvis du stadig snur og vender på hånden og lager fancy kruseduller, virker det distraherende.  Bevegelsene skulle være store nok til å sees for de bakerste sangerne.

Tenk at du for hvert slag slår ned på en trampoline i kjøkkenbenkhøyde og dermed får fjæring i slaget. 

NB!  Husk når du dirigerer 4-takt figuren at toerslaget går innover!

Er sangerne usikre på melodien eller visse deler av den, kan du hjelpe dem ved å dirigere tonehøyde, - d.v.s. om melodien går opp eller ned.  Bruk den ene eller begge hendene.  Håndflaten holdes parallelt med gulvet.

Til slutt:

La ansiktsuttrykket ditt gjenspeile budskapet i salmen/sangen.

Og husk:  Du er ikke ferdig før pianisten/organisten er ferdig.  Bli derfor stående mot forsamlingen til siste slag i takten er ferdig. 

Tips:

Mister du det tunge slaget underveis, vipper du hånden opp og ned til du kjenner at du er på rett spor igjen.

En dirigentlærer sa en gang til sine elever:

"Etter at du har lært deg dirigering kan du slå 'hva du vil', men pass på at du alltid kommer ned på eneren!"