Lys over Norge, oktober 1982 s. 36-39.

 

Siste-dagers-hellige salmer - Tilbedelse gjennom sang

Av eldste Franklin D. Richards

i Presidentskapet for De syttis første quorum

 

 

"Jeg vil gjerne understreke verdien og viktigheten av å delta i menighetens sang."

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

Mine kjære brødre og søstre, jeg gleder meg sammen med dere over ånden på denne konferanse, og ber om Den hellige ånds veiledning når jeg skal tale til dere.  Vi leser i Skriften at etter at Frelseren hadde innstiftet nadverden med apostlene, sang de en salme og gikk "ut til Oljeberget".  (Se Matt. 26:30)  Av dette skriftsted fremgår det tydelig at salmesang var en del av gudstjenesten på den tiden.

 

I dag er en av de viktigste deler av vår gudstjeneste menighetens salmesang, i tillegg til vakker kormusikk.  Når våre gudstjenester blir åpnet med en salme og bønn, blir tilbedelsens ånd fremtredende og man får en varm følelse av fellesskap.  I dag vil jeg gjerne legge vekt på verdien og viktigheten av å delta i menighetens sang.

 

I våre siste-dagers-hellige salmer lovsynger vi Herren, ber til Herren, fremsier store religiøse sannheter, og vårt sinn og vår ånd blir oppløftet og åndelig stimulert. 

 

President Heber J. Grant sa da han talte om dette emnet:  "Ingen enkelt sanger eller gruppe sangere skulle fremføre en sang uten at ordene er i full harmoni med evangeliets sannheter og kan komme fra sangerens hjerte.  Men andre ord, våre sanger skulle i sannhet være 'en bønn til Herren'."  (Improvment Era, juli 1912, s. 786-87.)

 

President Spencer W. Kimball har sagt følgende om vår salmesang:  "Noen av de største taler som noen gang er blitt holdt, ble holdt i form av en sang.  Det finnes mange vidunderlige sanger... Syng dem." (New Zealand Area Conference Report, 20.-22. feb. 1976, s. 27.)  I juli 1830, bare tre måneder etter at Kirken var blitt organisert, ga Herren følgende åpenbaring til Emma Smith gjennom hennes mann, profeten Joseph Smith:  "For min sjel fryder seg ved hjertets sang, ja, de rettferdiges sang er en bønn til meg, og den skal bli besvart med en velsignelse på deres hoder." (L&p 25:12.)

 

I denne åpenbaringen fikk Emma Smith ansvaret for å sette sammen en salmebok til bruk i Kirken.  Bror W. W. Phelphs, en av de store salmedikterne i denne utdeling, ble utpekt til å hjelpe til og ordne med trykkingen.  Det ble samlet nitti salmer, og i 1835 ble første utgave trykt.  For å illustrere læresetningen om profeti og den store inspirasjon vi finner i våre salmer, vil jeg gjerne sitere fra et par av dem.

 

"Han lever min Forløser stor" var en av de nitti salmene som ble valgt til vår første salmebok, og teksten ble skrevet av Samuel Medley.  I denne salmen synger vi:

    

    Han lever, min Forløser stor,

    en trøst for hver som på ham tror.

    Han lever, han oppstanden er,

    han sonet, og jeg har ham kjær.

    Han lever, fylt av kjærlighet,

    min talsmann i all evighet!

    Han lever, virker for meg der,

    bereder bolig for enhver.

 

    I glede synges disse ord: 

    ”Han lever, min Forløser stor.”

    (Salmer, nr. 66.)

 

J. Spencer Cornwall skrev i en kommentar til denne salmen:  "Å høre denne salmen fremført av en forsamling hengivne siste-dagers-hellige, er som en åndelig dåp."  (Stories of Our Mormon Hymns, Salt Lake City:  Deseret Book Co., 1968, s. 108.)  Hvor sant dette er!  Dette er en av de kjæreste salmer vi har hvor vi uttrykker vår takk for vår Herre Jesu Kristi sonoffer.

 

"Priser profeten som skuet Jehova" (Salmer nr. 12), en av W. W. Phelphs inspirerende salmer, er en storslagen hyllest til profeten Joseph Smith.  Denne vakre salmen har ikke bare med elementer som glede og profeti, men inneholder også grunnleggende læresetninger som i denne linjen:  "Offer og lydighet kronen ham bringer."  Offerloven er en viktig del av Jesu Kristi evangelium og bidrar til å bygge opp tro, kjærlighet og mange andre dyder.

 

I samme vers som vi finner læresetningen om offer, synger vi:  "Våkn av din dvale, for rettferd vil komme, mange skal se broder Joseph igjen."

Hvilken profetisk uttalelse!  På det tidspunkt da bror Phelphs skrev salmen, hadde Kirken bare en håndfull medlemmer.  Nå vet millioner at Joseph Smith var og er en Guds profet, og flere millioner vil uten tvil få dette vitnesbyrd.  Jeg blir beveget hver gang vi synger denne enestående salmen.  "Ha takk for profeten du sendte" (Salmer, nr. 17).  Teksten til denne salmen blir skrevet av William Fowler og utgitt i 1863.  Denne salmen gir hovedsakelig uttrykk for vår takknemlighet overfor vår himmelske Fader for at han har gjengitt evangeliet i dets fylde og opprettet sin kirke med profeter som kan veilede oss i disse siste dager.  Denne vakre salmen er en av de mest populære salmene når siste-dagers-hellige forsamlinger møtes og synger over hele verden.  "Kom, hellige" (Salmer, nr. 26) ble skrevet av William Clayton den 15. april 1846, og i en utgave av Relief Society Magazine i 1921 (jan. s. 58) kan man lese følgende historie som opprinnelsen til denne salmen:

 

"President Brigham Young som var svært engstelig på grunn av at det ble knurret i Israels leir, tok eldste William Clayton til side og sa:  'Bror Clayton, jeg vil at du skal skrive en salme som folket kan synge ved leirbålet om kvelden; noe som kan gi dem hjelp og støtte og få dem til å glemme de mange vanskeligheter og prøver reisen fører med seg.'

 

Eldste Clayton trakk seg tilbake fra leiren, og etter to timer kom han tilbake med salmen som er kjent som 'Kom, hellige'.  Hans personlige vitnesbyrd er at den 'ble skrevet ved Herrens kraft og inspirasjon'."

 

I denne salmen synger vi:

 

    Mon vi skal gråte om vår lodd er hård? 

    Nei, å nei, alt er vel!

    Hvem kan forvente han belønning får

    som i kamp ei tok del?

    Omgjord din lend og tap ei mot! 

    Gud fører oss på sikker fot;

    og vi skal føle i vår sjel: 

    Alt er vel!  Alt er vel!

 

Det kan fortelles mange gripende pionerhistorier om hvordan denne trøstende bønn rørte ved deres  hjerter og ga dem mot og trøst.

 

I en misjon i sydstatene gikk en ung pike hjemover sammen med en venninne og begynte å nynne "Kom, hellige".  Venninnen sa:  "Det var en vakker melodi.  Hva slags sang er det?"  Piken fortalte henne om den, og de avtalte at hun skulle være med på en gudstjeneste i Kirken.  Etter at hun hadde vært tilstede noen få ganger, sørget hun for at misjonærene ble sendt for å undervise hennes familie.  Familien er nå døpt og gjør villig sin del for å bygge opp Guds rike.

 

Denne salmen sammenfatter virkelig den store tro og det mot våre pionerforfedre hadde og bygger i dag opp denne tro og dette mot i vår generasjon når vi tar fatt på våre pioneroppgaver i vår tid.  "O min Fader, du som troner" (Salmer, nr. 150), skrevet av Eliza R. Snow i Nauvoo i 1843, er en annen av våre store siste-dagers-hellige salmer.  Denne bemerkelsesverdige salmen beskriver vår førjordiske eksistens sammen med våre ånders foreldre.  I siste vers synger vi:

 

    Når min svake hytte legges

    ned i jordens kolde grus,

    Fader, Moder, la meg møte

    glad i eders kongehus.

    Når jeg har mitt mål fullkommet,

    hvorfor I meg sendte her,

    kall meg hjem med felles stemme,

    la meg salig dvele der!

 

Denne salmen fremlegger virkelig hele det evige livs store drama slik det er blitt åpenbart gjennom Jesu Kristi gjengitte evangelium.  Når man synger denne vakre salmen, setter man stadig større pris på vårt bokstavelige slektskap med Gud den evige Fader.

 

"Guds Ånd som en ild" (Salmer, nr. 2) er et annet verk av W. W. Phelphs og ble også utgitt i vår første salmebok.  Den følelsemessige virkning og åndelige kraft som denne salmen har når vi synger, kom som et høydepunkt under innvielsesseremonien i Kirtland tempel den 27. mars 1836.  Jeg har forstått det slik at denne salmen er blitt sunget ved innvielsesseremonien i alle siste-dagers-hellige templer siden innvielsen i Kirtland tempel.  Den er selvfølgelig også blitt sunget ved mange innvielser av møtehus i ward (menigheter) og staver.  Denne salmenforkynner evangeliets gjengivelse, sløret som slo sprekker over jorden og englene som kom for å besøke jorden.  Koret er et uttrykk for glede:

 

Vi synger en lovsang med himmelens hære:

Hosianna, hosianna, for Gud og hans Sønn!

For dem i det høye tilkommer all ære

fra nå og for evig!  Amen, ja, amen.

 

Tabernakelkoret og Mormon Youth Chorus har i mange år vært til inspirasjon, ikke bare for medlemmer av Kirken, men for millioner av andre som de har sunget disse og andre salmer for.  Wards- og stavskor spiller også en viktig rolle i våre gudstjenester, og tusener av medlemmer deltar i disse og mottar stor glede og åndelig vekst gjennom det.

 

Nok en gang vil jeg gjerne understreke verdien og viktigheten av  å ta del i menighetens sang.  Når jeg ser mennesker i en forsamling som ikke synger lurer jeg på, om de går glipp av en vakker og inspirerende opplevelse.

 

Når jeg har sunget de inspirerte budskap i våre salmer, er mitt vitnesbyrd om Gud og vår Herre og Frelser, Jesus Kristus, blitt styrket.

 

Våre salmer bærer også vitnesbyrd om at Gud Faderen og hans Sønn, Jesus Kristus, viste seg for profeten Joseph Smith og at han var og er en stor porfet som evangeliet i sin fylde ble gjengitt gjennom.

 

Min takknemlighet for vår kjære profet Spencer W. Kimball kommer til uttrykk når vi synger "Ha takk for profeten du sendte".  Måtte Herren fortsette å velsigne og oppholde ham.

 

La oss når vi synger våre salmer, være oppmerksomme på hvilken skjønnhet hver enkelt salme bærer i seg, og når vi gjør det, vil vår sang bevege vår sjel, bringe oss i bedre harmoni med Den hellige ånd og styrke vårt vitnesbyrd.  I Jesu Kristi navn.  Amen.