Lys over Norge, desember 1980 s. 12-14.

 

Hvordan musikkprogrammet i vårt ward (vår menighet) blomstret opp

Av Ruth Rees

 

 

Vi hadde samme problem som mange andre ward (menigheter):  Vi trengte flere musikk-kyndige enn vi hadde kvalifiserte personer.  Vi kjempet med problemet i årevis uten særlig fremgang.  Så begynte biskopsrådet og jeg, wardets musikkformann, å utvikle en langsiktig plan for opplæring som viste seg å bli meget vellykket.

 

Vår plan gikk ut på å forbedre de voksnes musikalske ferdigheter samtidig som ungdommen fikk opplæring i samme.  Biskopsrådet ga bestemte oppdrag til en rekke voksne i wardet (menigheten).  De ble anmodet om å ta pianotimer, orgeltimer, timer i dirigering eller sang.  De ble også utfordret til å være klare til å spille eller synge på wardets (menighetens) møter på et bestemt tidspunkt i fremtiden.

 

De voksnes oppdrag gjorde vårt musikkprogram adskillig bedre - men vi visste at vi en dag ville gå tom for musikkutøvere hvis vi ikke også forberedte ungdommen.  Denne del av planen viste seg å bli den mest vellykkede, og har i størst grad bidratt til å gjøre musikken til en levedyktig og spennende del av vår gudstjeneste.

 

Vårt første mål syntes vi var å skape omgivelser som kunne motivere ungdommen til å studere musikk og betrakte musikalske fremførelser som en viktig del av gudstjenesten.  Det var lettere å nå dette mål enn vi hadde trodd.  Da noen av de mest innflydelsesrike ungdommene i vårt ward (vår menighet) engasjerte seg i planen, varte det ikke lenge før det ble populært å arbeide med musikk.

 

Vårt musikkprogram for ungdommen ble inndelt i fire områder:  piano eller orgel, dirigering, sang og strykeinstrumenter.

 

Begynnere på  piano og orgel fikk anledning til å spille preludier og postludier to eller tre ganger i løpet av året; på piano i Primær og på orgel på  nadverdsmøtet.  Selv barn mellom åtte og tolv år fikk være med.  Lærerne hjalp til med å finne enkle pianostykker som barna kunne spille.  Siden det er langt mindre anstrengende å spille preludium eller postludium i forhold til akkompagnementer eller solostykker, har våre unge virkelig satt pris på denne anledningen til å spille i Kirken - og programmet gir dem et mål som de kan arbeide mot.

 

Elever på mellomtrinnet fikk også spille preludier og postludier, og av og til lot vi dem også få mulighet til å akkompagnere sangen på Primær.

 

Videregående elever fikk etter tur spille salmer på GUF og prestedømsmøtet.  De ble også bedt om å spille solostykker på nadverdsmøtet.

 

Hoveddelen av vår opplæring i dirigering er et dirigentseminar som vi av og til har i wardet (menigheten).  Der kommer man sammen som gruppe, og vi forsøker å gjøre instruksjonen så morsom som mulig.  Seminarets "avgangselever" får  anledning til å dirigere i GUF og på prestedømsmøtet.  Vårt mål er å gi alle våre unge, som har interesse for musikk, slik undervisning at de i det minste kan dirigere enkle salmer når de er atten år.  Vårt sangprogram begynte med noen ungdommer som hadde lyst til å synge.  Vi startet med en liten gruppe som etter hvert vokste til et fullbemannet kor.  Det tok heller ikke lang tid før vi forsto at også andre hadde lyst til å være med og bare ventet på et lite puff.  Vi puffet dem. 

 

Vår innsats har virkelig gitt resultater.  Ungdomskoret synger ikke regelmessig, men ved spesielle anledninger.  Deres utmerkede sang er til glede for alle i wardet (menigheten).  Og korets medlemmer har så avgjort hatt glede av å være med.

 

En noe tilbakeholden bass kom til sin første sangøvelse bare fordi vennene og foreldrene  hans hadde presset ham til det.  Da han satte seg, sa han: "Jeg vet ikke hvorfor jeg er med på dette" og "Det var bare så vidt jeg gikk."  Senere under sangøvelsen ga jeg ham individuell undervisning (som slett ikke er uvanlig for mange av korets medlemmer - de er jo ikke musikalske genier, bare innstilt på å gjøre sitt beste).  Jeg foreslo da at vi skulle forenkle et avsnitt for ham.  Men han sa nei. "La oss synge det slik det ble skrevet.  Det er morsommere da."

 

Tilfeldigvis har vi ikke funnet det nødvendig å bruke musikk med pop-stil.  Vi har med hell variert i salmer, hymner, sanger og koraler.  Når ungdomskoret synger, hender det av og til at ungdom også akkompagnerer.

 

Vårt instrumentale musikkprogram har også gitt spennende resultater.  Vi har ungdom som lærer å spille fiolin, bratsj, cello, trompet, valthorn og trombone.  De har alle fått anledning til å spille på sammenkomster i Kirken - fremførelser som rangerer helt fra solostykker til et orkester på tolv.  Vi har også gitt noen av våre unge instrumentalister mulighet til å akkompagnere spesielle sangnummere, og fra tid til annen fremføre preludier eller postludier på møter.

 

I tillegg til vårt musikalske program, har vi opprettet et musikk-stipend i wardet (menigheten).  Dette stipend, som medlemmene la grunnlaget til og opprettholder med sine gaver, gis til elever som ikke har råd til å betale sine spilletimer eller instrumenter selv.

 

Alle våre anstrengelser har gitt store resultater.  På det tidspunkt dette blir skrevet har vi fireogtredve unge i alderen ni til sytten år som tar spilletimer.  Ytterligere elleve har tatt timer i minst et år, men er for tiden ikke engasjert i programmet.

 

Det er to hovedårsaker til at vi lyktes:  For det første, et syn på wardets (menighetens)  musikkformann som lærer og organisator, ikke som utøver (en ikke-musiker kunne vært like effektiv); for det annet, hovedvekt på den moro og varme og det samhold som felles øvelse og fremførelse vekker.  Vi kan lære, tjene, være sammen og ha det alle tiders på en gang!  Dette er en betydningsfull kombinasjon.

 

Vi har ikke noe stort ward (menighet).  Vi har bare seksogtredve aktive ungdommer i alderen tolv til atten år.  Men de som har vært med, har smittet andre med sin entusiasme.  Av disse seksogtredve  er det bare seks som aldri har tatt spilletimer.  Å være med på wardets (menighetens) musikkprogram er blitt prestisje blant ungdommen.  Etter fremførelse, sa en søster det slik:  "Jeg kunne se alle de yngre barna sitte der og tenke:  "En dag skal jeg også være med oppå der."

 

 

Ruth Rees er musikkformann i Westwood 2. ward, Los Angeles California stav.