Spencer W. Kimball

                                 Utdrag fra en tale holdt på generalkonferansen i Stockholm august 1974.

                                 (Lys over Norge april 1975, s.50)

 

 

Spencer W. Kimball

 

 

 

 

BESTEM DERE 

"Som disse brødre og søstre har sagt, må vi styre vårt liv, vi må kontrollere vårt liv, vi må bestemme oss mens vi er ved våre fulle fem, og vi tenker klart når ingen  fristelser er tilstede og det ikke er noen som forsøker å påvirke oss mot vår vilje.  Vi må bestemme oss:  ”Uansett hva som skjer, uansett hvilken fristelse som kommer i min vei, uansett hvilken forandring av normer som blir lansert, så er jeg ikke til å rokke.”

Jeg tror det var i dag en eller annen henvist til en liten historie som jeg fortalte da jeg under generalkonferansen i april talte til guttene i prestedømmet, og jeg tror jeg kunne ha lyst til å illustrere det jeg nettopp har sagt ved å fortelle denne historien her også.

 

Da jeg var liten gutt og bodde ute på landet i Arizona, gikk jeg på prestedømsmøtet, jeg gikk i Søndagsskolen og jeg gikk i Primær; og alltid fikk jeg høre strålende beretninger om evangeliet.  Om og om igjen hørte jeg læreren som sa:  ”Vi drikker ikke, vi røker ikke, vi drikker ikke te eller kaffe, for det har Herren sagt.”  Og derfor runget dette stadig i ørene på meg.

 

Og da jeg var ute alene og melket kuene, eller hekket høy, fikk jeg tid til å tenke meg om.  Jeg spekulerte over det, og jeg tok denne avgjørelsen:  ”Jeg, Spencer Kimball, skal aldri smake en dråpe alkohol.  Jeg, Spencer Kimball skal aldri ha befatning med tobakk.  Jeg skal aldri drikke kaffe, jeg skal aldri ha befatning med te – ikke fordi jeg kan forklare hvorfor jeg ikke skulle gjøre det, men fordi Herren har sagt jeg ikke skal gjøre det.”  Han har sagt at disse tingene er avskyelige i hans øyne.  Det finnes også mange andre ting som er avskyeligheter og som ikke er nevnt i visdomsordet.  Men jeg tok min beslutning.

 

Og her er jeg ved poenget.  Da jeg var en liten gutt, tok jeg følgende beslutning:  ”Jeg skal aldri ha noen befatning med slike ting.”  Og etter at jeg hadde bestemt meg, var det lett å følge den, og jeg ga ikke etter.  Det var mange fristelser som kom i min vei, men jeg enset dem rett og slett ikke, jeg stanset ikke opp for å vurdere og si:  ”Vel, skal jeg, eller skal jeg ikke?”  Jeg sa alltid til meg selv:  ”Men jeg har jo bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre det, og derfor gjør jeg det ikke.”

 

Jeg er litt eldre enn dere som er tilstede her i kveld, og jeg vil gjerne få nevne at jeg snart vil gå inn i et nytt år og at jeg aldri har smakt te, kaffe, tobakk eller alkohol av noe slag og heller ikke narkotika.  Dette lyder kanskje litt formastelig og kanskje som skryt for dere, men jeg forsøker bare å understreke at hvis enhver gutt og pike – etter hvert som de begynner å bli litt mer modne og uavhengige av sine venner og sin familie og av andre mennesker – hvis de da, alle som én ville ta en beslutning og si:  ”Jeg vil ikke gi etter”, da vil dere, uansett hvilken fristelse som melder seg, kunne si:  ”Jeg har bestemt meg, og det er oppe og avgjort.”

 

Sløsing med tid

Ville det ikke ha vært en masse sløsing med tid hvis vi til stadighet måtte stanse opp og si:  ”Vel, skal jeg gå til nadverdsmøtet eller skal jeg ikke?”  ”Skal jeg gå til Primær, til Søndagsskolen eller skal jeg ikke?”  For en sløsing med tid!  Hvis vi allerede har tatt  vår beslutning en gang for alle og har sagt:  ”Jeg går på nadverdsmøtet hver uke, jeg er tilstede under familiens hjemmeaften hver mandag kveld og jeg ber oppriktig hver kveld”, da forstår dere hvor meget tid og verdighet vi har spart.

 

Og slik er det med alle ting.  Hver gang vi leser noe som er heslig, da reagerer vi litt motvillig til å begynne med, men vi vet at hvis vi fortsetter å tolerere det, da vil den dag komme da vi kanskje griper det begjærlig.  Og derfor må vi bestemme oss og si:  ”Jeg kommer til å følge denne kurs.  Dette vil jeg gjøre, og dette vil jeg ikke gjøre.”  Da behøver vi ikke å sloss med oss selv  og ødsle med vår tid.

 

Dette gjelder på det moralske område slik vi har hørt her i kveld.  Hvis alle gutter og piker gjør seg opp en mening såpass tidlig som når de er tolv, tretten, fjorten eller femten år, da må de gjøre det på denne måten:  ”Det er jeg som er herre over min egen skjebne.  Det er jeg som bestemmer hvor jeg skal, og hvordan jeg skal komme dit.”  Da har vi tatt vår beslutning, og så er det avgjort fra nå av.  Når fristelsen kommer, avviser vi den blankt.