Pris Herren

"Det er godt å lovsynge vår Gud, det er herlig, lovsang sømmer seg." (Salme 147:1.)

___________________________________________________________________________________________________________________________

Vi kan prise Herren på mange måter.

______________________________________________________________________________________________________________

I januar 1847 fortalte Herren president Brigham Young hvordan Kirkens medlemmer skulle trøste seg selv på sin lange reise til det land de senere skulle kalle Deseret.  Han sa at  hvis de var sorgfulle, skulle de påkalle ham i bønn, og hvis de var lykkelige, skulle de "pris(e) Herren med sang, med musikk, med dans og med en bønn full av lovprisning og takksigelse."  (L&p 136:28, 29.)  Fra dette og andre skriftsteder oppdager vi at det er mange måter som vi kan prise Gud på.  Denne leksjonen gir oss anledning til å blande våre røster, tanker og handlinger med andre søstres for å prise Herren "etter hans storhets velde". (Se Salme 150:2.)

"Hans pris skal alltid være i min munn" (Salme 34:1)

Kanskje den enkleste og mest direkte form for pris er det talte ord.  Talløse ganger i Skriften og i poesi og litteratur fra alle kulturer har forfattere rettet lovprisning til Herren.  Etter at Daniel, for eksempel, hadde mottatt uttydningen av kong Nebukadnesars drøm fra Herren, sa han:

    Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet!

    For visdommen og styrken hører ham til.

    Han omskifter tider og stunder.

    Han avsetter konger og innsetter konger.

    Han gir de vise visdom og de forstandige forstand.

    Han åpenbarer det dype og skjulte.

    Han vet hva som er i mørket,

    og hos ham bor lyset.

    Jeg takker og priser deg,

    mine fedres Gud

    fordi du har gitt meg visdom og styrke. (Daniel 2:20-23.)

Det er tydelig at Daniel gjorde mer enn bare å si "takk" til Herren for at han hadde åpenbart kongens drøm.  Han benyttet anledningen til å nevne Guds makt og storhet, til å undres over hans visdom:  til å prise ham.

Salmenes bok inneholder avsnitt som rangerer blant verdens fineste litteratur.  Likevel blir de ofte lest bare på grunn av sitt religiøse budskap eller på grunn av de læresetninger som finnes i dem, og deres poetiske makt blir oversett.  Salme 121 er for eksempel et mektig vitnesbyrd om Herren som Israels beskytter.  Imidlertid nøyer ikke salmisten seg med bare å fastslå den sannhet at "Herren er din vokter".  Istedet gjør han denne sannhet uforglemmelig ved å presentere den for oss som poesi.

    Jeg løfter mine øyne opp til fjellene:

    Hvor skal min hjelp komme fra?

    Min hjelp kommer fra Herren,

    himmelens og jordens skaper.

    Han skal ikke la din fot vakle,

    din vokter skal ikke slumre.

    Se, han slumrer ikke og sover ikke,

    Israels vokter.

    Herren er din vokter,

    Herren er din skygge ved din høyre hånd.

    Solen skal ikke stikke deg om dagen,

    heller ikke månen om natten.

    Herren skal bevare deg fra alt ondt,

    han skal bevare din sjel.

    Herren skal bevare din utgang

    og din inngang

     fra nå og til evig tid.

"Fire tusen skal lovsynge Herren til .... instrumentene"  (1. Krønikebok 23:5)

Fra de tidligste tider og til i dag har menneskene prist Herren med en mengde forskjellige musikkinstrumenter.  Salme 150 oppfordrer oss innstendig slik:

    Lov ham med basunklang,

    lov ham med harpe og sitar!

    Lov ham med pauke og dans,

    lov ham med strengelek og fløyte!

    Lov ham med tonende cymbler,

    lov ham med høyt klingende cymbler.

    Alt som har ånde, skal love Herren!

Basun (trompet) er et messinginstrument som har forandret seg lite siden fordums dager.  Pauke ligner dagens tamburin, og sammen med bekken (cymbler) blir den gruppert som slaginstrument.  Det gamle testamentes orgel (i norsk Bibel står det fløyte) fikk lyd ved å pumpe luft fra belger gjennom en serie av piper, ikke ulikt vår tids pipeorgel.  Strengeinstrumenter fantes i mange former og størrelser, inkludert den velkjente harpe og citar.  Slik ser vi at nesten ethvert instrument kan brukes på en rettskaffen måte for å prise Gud.  Og likevel, når satte vi oss sist ned for å lytte til et vakkert stykke instrumentalmusikk eller for å spille piano, orgel, fiolin eller lignende instrumenter bare for å få anledning til å tenke over Herrens godhet.

Selv om meget av verdens musikk har blitt satt sammen med ord for å skape salmer, finnes det fremdeles mange "salmer uten ord" som man kan glede seg over.  Mange av verdens store komponister har skrevet hellig musikk, meget av denne for orgel.  Robert P. Manookin, som har satt melodi til mange av salmene i Kirkens salmebok, 1985-utgaven, har viet mange år av sitt liv til å komponere en samling kirkemusikk som på samme tid er inspirerende, dypt rørende og god kunst.  Han har sagt:

"For meg er musikk ikke bare en vei til tilhørerens hjerte.  Den er også en måte hvorpå komponistens innerste og ellers usigelige følelser kan komme til uttrykk.  Sjel kan da røre ved sjel, og sammen kan de nå til himmelen og uttrykke for Guddommen noe av hjertets tilbedelse, og til gjengjeld motta fra himmelens trone noen av de mest storslagne øyeblikk med inspirasjon.

Som komponist av  hellig musikk føler jeg et svært stort ansvar i denne vidunderlige oppgave.  Og jeg oppdager at når jeg har bedt i ydmykhet og har blitt hørt, da blir den musikk som er resultatet av mitt arbeid, ufullkommen som den er, nok et uttrykk for mitt personlige vitnesbyrd om den allmektige Guds eksistens og store kjærlighet og om hans store gjengitte verk."

"Syng for ham en ny sang"  (Salme 33:3)

Kanskje den vanligste form for pris er en kombinasjon av inspirerende ord og oppløftende musikk:  en salme.  Opprinnelig ble nesten alle salmene i Salmenes bok sunget eller messet til akkompagnement fra musikkinstrumenter og ble brukt i gudstjenesten.  I Den nye verden fortsatte nephitene med denne tradisjon. Ammon sa for eksempel til sine brødre:  "Velsignet være vår Guds navn.  La oss synge til hans pris, ja, la oss gi takk til hans hellige navn".  (Alma 26:8.)

I de siste dager har Herren sagt:  "Inntil alle som er tilbake skal kjenne meg - ja, fra den minste til den største, og de skal bli fylt med Herrens kunnskap og skal se øye til øye og skal oppløfte sin røst og sammen synge denne nye sang:

    Herren har bragt Sion tilbake.

    Herren har forløst sitt folk Israel

    ifølge nådens utvelgelse

    som ble tilveiebragt  ved troen

    og deres fedres pakt.

    Herren har forløst sitt folk;

    og Satan er bundet, og tid er ei mer.

    Herren har samlet alle ting til ett.

    Herren har bragt Sion ned ovenfra.

    Herren har bragt Sion opp nedenfra.

    Jorden har hatt fødselsveer og har frembragt sin styrke,

    og sannhet er grunnfestet i hennes indre.

    Og himlene har smilt til henne,

    og hun er ikledd sin Guds herlighet.

    For han står mitt iblant sitt folk.

    Ære og herlighet, makt og styrke

    tilhøre vår Gud,

    for han er full av barmhjertighet,

    rettferdighet, nåde og sannhet og fred

    evindelig og alltid.  Amen.  (L&p 84:98-102.)

Salmeboken vår inneholder mange glimrende lovsanger, slik som "Jesus Krist oppstanden er" (nr. 117) eller "Pris vår Gud med hjerte, munn" (nr. 35).  Noen ser til å begynne med ikke ut til å være lovsanger, men ordene og melodien kan vise at de er det.

Under henvisning til salmeboken som ble utgitt av Kirken i 1985, siterte president Gordon B. Hinckley "Herrens løfte om at de rettferdiges sang er en bønn som vil bli besvart med en velsignelse.  (Se L&p 25:12.)  Han uttrykte håp om at den nye salmeboken vil 'motivere vårt folk til å synge Sions sanger, så de kan være verdige de velsignelser Herren lovet ved åpenbaring'.

... President Hinckley sa at 'Guds ånd som en ild' er blitt sunget ved hver eneste tempelinnvielse i vår evangelieutdeling, og har derved gjennom musikk sammenføyet hver av de store begivenheter i Kirkens historie."  ("Celebrating the New Hymnbook", Ensign, nov. 1985, s.105.)

"Rop til Herren og si:  O Herre, jeg vil prise deg for evig" (2. Nephi 4:30)

En fjerde måte som vi kan prise Herren på, er ved bønn.  Vi har virkelig sett at mange av salmene faktisk er bønner som det er satt musikk til.  Men de er ikke den slags bønner som vi kanskje er mest vant til å fremsi, for de ber ikke om gunst og velsignelser, men retter isteden sin oppmerksomhet mot å uttrykke takk og lovprisning. 

Da Alma og hans folk ble forfulgt av Amulon, ledet Herren dem ut i villmarken for at de skulle flykte fra sine undertrykkere.  Etter at de hadde slått leir ved dagens slutt, "utøste de sin takk til Gud fordi han hadde vært barmhjertig mot dem og lettet deres byrder og hadde fridd dem ut av trelldom.  For de var i trelldom, og ingen andre enn Herren deres Gud kunne befri dem.

Og de takket Gud, ja, alle deres menn og alle deres kvinner og alle deres barn som kunne tale, oppløftet sin røst og priste sin Gud."

(Mosiah  24:20-22.)

Utmerkede eksempler på bønner med lovprisning kan høres ved tempelinnvielser.  Innvielsesbønnen for Ogden tempel i Ogden, Utah, som ble holdt av president Joseph Fielding Smith den 18. januar 1972, begynner med dette uttrykk for lovprisning:

"Fader vår i himmelen, ja, våre Fedres Gud, som holder pakter og viser barmhjertighet, du, allmektige Elohim som lever og styrer fra evighet til evighet, du, hellighetens menneske og store rådgiver som har skapt oss i ditt eget bilde og likhet og befalt oss å tilbe deg i ånd og sannhet, du som kjenner alle ting og har all makt, velde og herredømme - helliget være ditt store og hellige navn!"  (Ensign, mars 1972, s. 8.)

"Himlene forteller Guds ære"  (Salme 19:2)

Før vi avslutter denne leksjon, må vi betrakte en annen måte vi kan prise Herren på:  ved det vi skaper med våre hender.  Observerbare kunstgjenstander har blitt benyttet av alle kulturer for å uttrykke kjærlighet til Gud, og de blir fortsatt benyttet på denne måte i dag.  Beverly Barton Glazier er en siste-dagers-hellig kvinne som liker å blande sine familieplikter og sin kunst.  Hun sier om sitt arbeid:

"Når jeg studerer Herrens skaperverk, fylles jeg med undring.  Jeg forundres over skjønnheten og likevel den planlagte detalj i hans mønster.  Jeg føler som Esaias:  "Takk Herren!  Påkall hans navn!  Kunngjør hans gjerninger blant folkene, ... Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort!"  (Esaias 12:4-5.)

Det er helt sikkert lovprisning jeg føler når jeg prøver å komme med et kunstnerisk uttrykk om hans gjerninger."

Å tale ord, spille instrumenter, synge salmer, fremsi en bønn eller skape kunstgjenstander - alt dette er måter hvorpå vi kan "frembringe lovprisnings... frukter"  (L&p 52:17) og "gå inn gjennom hans porter med takkesang, inn i hans forgårder med lovsang"  (Salme 100:4).

__________________________________________________________________________________________________________________________

Forslag til læreren:

1.  Denne leksjonen angir fem måter å prise Gud på:  Det talte ord, musikk, salmer, bønn og visuell kunst.  Leksjonen er ment å introdusere

     lovprisning som en aktiv, viktig del av søstrenes dagligliv.  La denne leksjonen bli en anledning for søstrene til å glede seg sammen og

     lovprise Gud.

2.  Du kan også illustrere noen av de former for lovprisning som angis i leksjonen.  Du kan analysere en salme, be en søster om å spille et

     musikkstykke som hun føler er en lovprisning til Gud, be alle søstrene eller en liten gruppe om å synge en salme, lese teksten til en

     innvielsesbønn for et tempel, eller be en søster om å ta med noe som hun har laget med sine hender for å prise Gud.